Anstøtet i det kristne evangelium er forkynnelsen  av Kristi korsdød som en soning for synd:
”Kristus døde for oss da vi ennu var syndere”, skriver apostelen Paulus (Rom 5:8) Slik erstatter Kristi død alle ofrene i Sionstempelet: ”Ham har Gud stilt synlig frem for at han ved sitt eget blod skulle vær et sonoffer – for dem som tror.” (Rom 3:25, jfr 3 Mos 16:15)  

Ikonet viser oss Kristi døde legeme lagt på soningstedet, en marmorplate dekket av klede. I bakgrunnen mellom to fjell ruver korset omgitt av lanser og  kronet med tornekransen. Scenen henspeiler på ordene hos profeten Sakarias om nådetiden: ”Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomstunget, og sørge over ham likesom en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham likesom en klager over den førstefødte.”
(Sak 12:10, Joh 19:37, jfr Åpb 1:7)

Ellers avspeiler det omkransende persongalleri evangelieberetningens fremstilling av Jesu død. (Matt 27:55-61 par, Joh 19:25ff, 34ff)  Sittende ved Jesu hode omfavner Maria ham med moderlig ømhet. En sørgende Johannes betrakter det døde legeme. med sårmerkene. Ved den andre enden av soningplaten bøyer Josef fra Arimatea seg fremover etter å ha kysset Jesu fot. Bak ham støtter en tårefylt Nikodemus seg mot stigen. Kvinnene som fulgte Jesus fra Galilea, sørger over ham; Maria Magdalena med utstrakte armer. Foran soningsplaten ser vi naglene fra korset med tangen  samt  krukken med salven som Nikodemus hadde med seg. (Joh 19:39)