Påskeaften da Herren sov i graven, er kanskje kirkeårets merkeligste dag. Langfredagens smerte er over. Maria har tørket sine tårer, de forvirrede disiplene er adspredt. Imens venter hele skaperverket på det som videre skal skje.
Men fremtiden har allerede begynt. I Kristus er døden ikke det siste, slik apostelen Peter forklarer oss: ”Han døde legemlig, men ved Ånden ble han gjort levende, og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap.” (1 Pet 3:18f)
Ikonet lar oss få skue denne Kristi
forkynnelse for de døde. Øverst på bildet ser vi englene holde korset som
seiersmerke. De lyse farvene foregriper soloppgangen på Påskemorgenen. Den
stjernespekkede sirkelen bak den triumferende Kristus-skikkelsen forteller
at den nye virkelighet, hvor Kristus er konge, nå er kommet til dødsriket.
Klikk for å se et større bilde
Under Kristi føtter er helvetes porter nedtrampet. Herren tar tak om Adam og Evas håndledd. I antikken var dette en symbolhandling som uttrykte frigivelse av slaver. Menneskeheten er jo slaver under synden (Rom 5:19; Kol 2:20) Bak Adam og Eva ser vi den gamle paktens hellige helt frem til Johannes Døperen vente på sin tur. Innerst i dødsriket ser vi to erkeenglene Mikael og Gabriel forjage mørkrets fyrster og slik befri åndene i fangenskapet.