Tilbake til gudstjenestetider      

Gudstjenesten
Bærebjelken i Den nordisk-katolske kirke er gudstjenestefeiringen. I gudstjenesten trer mennesket frem for sin Skaper med bønn og lovsang. Vår gudstjenesteordning henter sin form og sitt innhold fra den eldste kirkes gudstjenesteliv, slik at arven er videreført gjennom århundrene.

Den nordisk-katolske kirke feirer gudstjenete ifølge den vesterlandske messeordning, men på flere punkter er gudstjenesten tilpasset østkirkelig bønneprakis, bl.a. ved at Den hellige Ånd påkalles i forbindelse med offergang og altergang. Også i trosbekjennelsen understrekes Åndens gjerning ved at Den nikenske trosbekjennelse fremsies i opprinnelig form.

  

  • Ordets forkynnelse

Første del av høymessen er preget av lesningene fra Bibelen. Høydepunktet er lesning av Jesu undervisning slik det er gjengitt i evangeliene. Evangelieproklamasjonen skjer derfor med en høytidelighet som understreker alvoret i vårt møte med Kristi budskap til oss.

  • Kirkebønnen
I kirkebønnen takker vi Gud for hans godhet og ber om hans omsorg. I bønnene innesluttes syke og sorgfulle, og alle som har ansvar i samfunnet. Vi ber også for menighetens egen tjeneste. Slik overlater vi oss selv og alt Gud har skapt i hans nådige varetekt.

Dersom noen har uttrykt ønske om det, ber vi med navns nevnelse og håndspåleggelse for mennesker som er i en vanskelig livssituasjon.

  • Fredshilsen og offergang

Som forberedelse til nattverdfeiringen hilser vi hverandre med et fredstegn. Fredshilsenen uttrykker menighetens enhet i Kristus og markerer det åndelige fellesskapet som må være der for at vi rett kan bære våre gaver - brød, vin og kollekten - til alteret.

  • Brød og vin, røkelse og vann

Korn og druer symboliserer i Bibelen Skaperens gode gaver til oss mennesker. Når vi så bearbeider korn og druer til brød og vin som bæres frem til atleret, er offergangen et bilde på hvordan vi mennesker med takk skal ta imot Guds gode gaver og i hellig tjeneste overgir oss selv og våre liv til Gud. Fordi vi er syndere, våger vi ikke gjøre dette av egen verdighet, men etter frembæringen bønnfaller vi Den hellige Ånd om å velsigne gavene på alteret. Deretter innvies alteret, gavene og menigheten med røkelse som symbol på bønn, og til sist renser prest og diakon seg før altertjenesten.

  • Nattverdfeiringen

Med nettopp brød og vin som tegn på hans legeme og blod innstiftet Jesus før sin død på korset et måltid til minne om hans frelsesgjerning. Etter Jesu oppdrag feirer derfor den kristne menighet hver søndag et måltid for Guds åsyn med brød og vin. Måltidet gir oss del i Jesu frelesegjerning på korset, og gjør oss delaktige i hans oppstandelse på påskemorgen. Fordi brødet og vinen i nattverden er virkelige tegn på Jesu legeme og blod, behandles elementene med tilbørlig repekt.

Før nattverdgjestene går til alters, fordres det at de tror at Den oppstandne Kristus er nærværende i sin menighet ved Åndens kraft. Videre må altergjestene, før de mottar Jesu legeme og blod, prøve sin samvittighet.