|
Julen |
2006 |
|
|
LUKAS 2,1-14
|
f. Tom Hængsle |
|
|
(Kan brukes sammen tre store bokstaver J-U-L som tas fram etter hvert)
Hva betyr ordet ”jul”. Det vet jeg ikke helt sikkert. Noen sier at det kommer av solhjulet og fra den gangen man feiret vintersolvervet. Solhjulet vender og dagene blir fra nå av lenger. Andre sier at det kommer av det gammelnorske ordet ”ylir” som betyr å glede seg.
Men i dag skal vi la de tre bokstavene i jul minne oss om hva det betyr som hendte i Betlehem, - det som jeg nettopp leste fra Bibelen.
J står for JA. Guds ja. Jul er at Gud sier ja til oss mennesker.
Jeg kjenner ingen annen tro eller religion som gjør så stor ære på mennesket. Guds Sønn blir menneske. Han som er Guds Sønn fra evighet, hans som var til før jorden og menneskene ble skapt, han blir menneske.
Kristendommen sier ikke slik som mange andre religioner og filosofier at vi må bli befridd fra menneskenaturen for å blir frelst. Menneskekroppen og menneskelivet er ikke noe lavtstående som vi må kvitte oss med for å komme til Gud. Nei, Gud han vil frelse menneskenaturen, menneskekroppen, menneskelivet. Derfor blir Guds Sønn menneske. Jesus har opptatt det menneskelige til himlene og innvidd det til Gud. ”Menneskefallet til frelse vendt, menneskets adel på ny erkjent.”
Var dette litt innviklet sagt? Da skal jeg fortelle om Guds JA med et bilde som kanskje er litt enklere. Det handler om en belgisk prest som var født i 1840. Den 10. mai 1873 ble den 33årige Fader Damien satt i land på en liten øy i Stillehavet. Skipet som hadde ført ham dit, etterlot ham alene på stranda og seilte straks bort. Det var nemlig et farlig sted å være, for på denne øya hadde man internert flere tusen spedalske og stort sett overlatt dem til deres egen onde skjebne.
I denne elendighetens verden hadde denne unge presten frivillig steget ned. Han ble i disse redslene i 16 år. De siste fem årene hadde han sykdommen selv og døde av den. Han ble virkelig de elendiges bror, delte deres liv og deres død. Det er ikke noe å undre seg over at hans gjerning bar rike frukter.
Håpløsheten i dette samfunn forsvant. Det ble – tross at sykdommen var uhelbredelig – forvandlet til et menneskeverdig samfunn og en kristen menighet.
Før Fader Damien kom, hadde prester besøkt denne øya bare noen få dager om gangen. Men deres ord betydde ingenting, for det var jo bare ord fra en fremmed verden. Nå derimot kunne disse elendige tro på Guds kjærlighet tross deres nød, for den var blitt kjøtt og blod hos dem. Den var hos dem i denne prestens skikkelse. Eller er det for sterkt sagt?
Det er iallfall ikke for sterkt sagt om Jesus. Han kom til denne verdens øy og delte våre kår helt ut for å frelse oss. Julen er Guds JA.
U’en i jul lar jeg stå for UNDER. Det står i Bibelen at Jesus gjorde mange under. Men alle større eller mindre undere peker hen mot det store underet, generalunderet: frelse og evig liv til alle som tror på Jesus. Som engelen sa: ”Jeg kommer med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by.”
Jesus kom for å gjøre det store under å befri menneskene fra synden og alt vondt. Derfor ble han ”født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet.”
Jeg kan kanskje tydeliggjøre Jesu betydning ved enda en liten fortelling. Den finske forfatteren Jarl Hemmer forteller i sin roman ”Gehenna” om avslutningen av den finske borgerkrigen etter 1. verdenskrig.
To unge menn er tildelt oppgaven å være prester for fanger i en konsentrasjonsleir med kommunistiske fanger. Oppgaven å forkynne Guds kjærlighet for disse elendige, sultne og frysende fangene som daglig levde i frykt for å bli tatt ut til henrettelse, - den oppgaven er aldeles håpløs. Ingen vil tro på en slik prest som hver kveld kan forlate denne fortvilelsens verden som en slik leir er, og gå tilbake til sine egen trygge verden utenfor. Den ene presten mister derfor troen og stikker av fra det hele.
Den andre gjør det motsatte. En dag da en fange klager sin fortvilelse og angst for ham, vet han plutselig hva han skal gjøre. I en bortgjemt krok befaler han fangen å kle av seg de usle fillene han har på. Selv tar presten også av seg sine klær. De bytter alt, og i tussmørket går fangen ut gjennom leirporten med frakkekragen brettet opp over ørene, viser prestens legitimasjon og går ut i friheten.
Presten er nå en av de tusen fangene; han deler deres kår, sulten og kulden og den daglige trusselen om henrettelse – og nå lytter de til hans tale.
Denne scene fra fangeleiren synes jeg er et bilde på hva julens under er, at Guds Sønn ble menneske og verdens frelser. At konsekvensene en dag ble til langfredag, til offerdøden i alles sted, gir også Hemmers roman et bilde på. En morgen ved appellen, når de tas ut som skal drepes, tar presten et lite skritt fram foran en av de ulykkelige som nå er blitt hans brødre – og han dør for at en annen skal få leve.
Det er et bilde på det frelsens under som starter i julen. Med oss han bytter så underlig Guds Sønn, vår broder fin, vårt kjøtt og blod han tager på sig og skjenker oss guddom sin.
Og til slutt L’en i jul. L står for LYS. De fleste av oss vet vel hva det vil si å være mørkeredd. Noen er det. Andre har vært det. Om ikke ofte og lenge, så iallfall en eller annen gang. Mange synes det er hyggeligst å legge seg til å sove når de har blitt lys på soverommet.
Ikke alle synes det er noe kjekt å gå på øde veier i mørke vinterkvelder. Iallfall ikke uten lys.
Men: hva er det som kan få deg til å ligge trygg og glad med lukket dør i stummende mørke? Hva er det som får deg til å gå uten det minste ubehag, uten lys gjennom nattsvarte skogen? Jo, det gjør vi gjerne hvis vi slipper å gå alene. Hvis mor ligger ved siden av deg; eller hvis pappa går og holder deg i handa, da er du ikke redd for mørket. Da er det akkurat som om mamma eller pappa er et lys. De gjør iallfall det som om lyset på den måten bryter mørkets makt. Mørket er ikke farlig lenger.
Jesus sier at han er verdens lys. Herrens herlighet lyste om hyrdene da engelens fortalte om Jesu fødsel. Og ”den som følger meg, skal ikke vandre i mørket,” sier Jesus.
Å gå i stummende mørke er en ubehagelig opplevelse. Da går du deg vill. Da kan du snuble. Du kan forville deg utfor et stup. Når Jesus er lyset, betyr det at han vil hjelpe oss til å finne den rette og gode veien gjennom livet, så vi kan nå det målet Gud har satt for oss.
Livet er ikke alltid like lett. Sykdom og ulykker kan ramme oss eller våre kjære. Krig og ufred truer; forurensning og arbeidsløshet likeså; uvennskap og familieoppløsning. Men uansett hvilke mørke skyer som går over livet mitt, så vet jeg at Jesus er nær meg. Hos ham henter jeg trøst og stryke, veiledning og hjelp. Han er blant mennesker som har Guds velbehag.
Gud har sagt JA til menneskene. Guds UNDER virker iblant oss. LYSET skinner i mørket. Så er det om å gjøre at vi virkelig følger lyset. At vi sier ja til ham og lar ham være frelser og herre i vårt liv.
|
||