Til prekener

 Påskedag

Altea 2007

Matt 28,1-8 

Kjære menighet!

Påskedag er livets og gledens dag. For Kristus, den korsfestede, er oppstått fra de døde. Han lever og han er sett av mennesker! Han lot seg møte og han lar seg møte.

Verden er ikke lenger hva den var. Håpet er på plass midt i vår hverdag.

Derfor synger vi lovsanger:

"Deg være ære, Herre over dødens makt!

Evig skal døden være Kristus underlagt.

Lyset fyller haven, se, en engel kom -

åpnet den stengte graven,

Jesu grav er tom!

Deg være ære, Herre over dødens makt!

Evig skal døden være

Kristus underlagt!"

Jesu oppstandelse fra de døde markerer et tidsskifte i hele menneskeslektens historie. Verden er ikke lenger det den var tidligere. Håpet har slått rot i vår håpløse verden. For det som skjer er et oppgjør med døden i all dens gru og velde.

"Han er stått opp fra de døde." Denne korte setningen lar oss forstå noe av det veldige som har skjedd. Så sterkt og avgjørende er dette at vi ofte leser et ord om Kristi oppstandelse i kirken. Ordet er fra apostelen Peters første brev:

"Lovet være Gud, vår Herre Jesus Kristi Far, som i sin

rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp

ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde."

Og da apostlene skulle erstatte Judas med en ny apostel, begrunnet de det med følgende:

            En av disse må sammen med oss være vitne om hans oppstandelse.

Jesus fikk ikke bare noen få år å leve i tillegg til de 33 han hadde levd. Nei, han fikk del i et nytt liv; annerledes og herligere enn før. Han var ikke lenger underlagt dødens krefter som tidligere.

For Lasarus var det annerledes; Han oppvekkelse var en utsettelse, men en dag kom døden til han på nytt - for andre gang.

Slik var det også for enkens sønn av Nain.

Men ikke for Jesus! Her skjer det noe som tidligere ikke har skjedd. Jesus er ført inn i noe helt nytt. Han er den samme - og allikevel en annen.

Hans venner kjenner ham igjen - men de forstår at han er annerledes.

Bibelen beskriver dette slik: Kristus er stått opp i uforgjengelighet - i herlighet og i kraft. Han har ikke lenger sitt gamle legeme som er underlagt forgjengelighet og død, men et nytt, herliggjort legeme.

Mange makter ikke å tro. Det kan skyldes fordommer eller mangel på vilje til å akseptere underet.

De sier:" Noe slikt kan ikke skje. Det er umulig." Og så feier de vitnesbyrdet i ordet vekk. De ser bort fra Guds allmakt.

Men jeg tror dette er sannheten! Jeg har latt meg overbevise av Guds ord som klart vitner om det som hendte.

Se på de to kvinnene vi leser om. Hva ventet de å finne? Det kan det ikke være noen tvil om: De ventet å finne en forseglet grav med vakter utenfor. Med sine egne øyne hadde de sett Jesus dø på korset. De hadde sett Jesus bli lagt i graven.

Nå hadde de ventet hele sabbaten, og nå med en sterk lengsel etter å være der Jesus er - da det begynte å lysne den første dag i uken var de på vei til graven.

Graven var det eneste de hadde igjen etter sin kjære venn.

Oppstandelsen var fullstendig overraskende også for Jesu venner. Jesus hadde forberedt dem, men de forsto ikke hva han mente. Alt var så fullstendig uventet for dem. Nå var de underveis for å se til en grav.

Dette er det Halmrast har fanget inn i sin påskesalme:

            "Du søkte din trøst i den døde

            og dvelte ved gravnatten kun."

Der ved graven møtte de en Herrens engel. Han hadde rullet vekk steinen og satt seg på den. Han har et budskap til kvinnene: "Frykt ikke!"

Det veldige overveldet dem. Det skremmende innga dem med frykt, men ordet de fikk høre, ga dem glede og tro!

Engelen visste at kvinnene så etter den korsfestede; d.v.s. den døde Jesus.

Derfor lyder budskapet som en triumf:

            "Han er ikke her, han er oppstått."

Og litt senere: "Han er stått opp fra de døde."

Deretter får de se stedet der han lå: EN TOM GRAV.

Hva har skjedd? Gud har grepet inn og gitt sin Sønn livet tilbake - det nye liv. Jesus har fått et liv som ikke kan dø.

Det nye livet er ikke en forvandling av det gamle, eller en overkledning, eller en levendegjøring av det dødelige. Nei, det er en fullstendig ny skapelse. Det er det nye livet som har begynt! Det er den nye begynnelse for hele menneskeslekten. Også for meg!

For kvinnene var det budskapet som ga dem troen. Dette enkle og samtidig mektige budskap som talte om Guds inngrep i menneskeslekten.

Ordet fylte dem med glede. Det var som om livet begynte på nytt for dem. Ham lever! Han lever!

Den tomme grav talte sitt språk: Han er ikke her!

Og hør nå: For første gang er dødens makt brutt. Dette vitner Paulus om i

1 Kor 15,55- 57 som vi kaller oppstandelseskapitlet:

            “Døden er oppslukt, seieren er vunnet.

            Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

            Dødens brodd er synden, og det som gir synden kraft, er loven.

            Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus."

Dødens grep omkring hele menneskeslektens eksistens er sprengt. En bresje er brutt i dødens mur. Veien til livet er gjenåpnet. Det er påskedagens evangelium.

Jesus er seierherre over døden. Han har ført liv og uforgjengelighet frem i lyset ved evangeliet, skriver Paulus til Timoteus. ( 2.Tim 1.10)

Gud opphever døden som syndens lønn for oss som ikke er verdige til liv.

Og nettopp dette er Påskens budskap. Gud har latt straffen ramme Sønnen i vårt sted. Dermed er vi satt i frihet fra syndens skyld.

Påskedag er vår frihetsdag. Guds ord viser oss at de Gud elsker, gir han liv.

Dette er evangeliet: Gud elsker oss i sin enbårne Sønn.

Påskens under er dette: Guds Fader har bekjent seg til sin Sønn på Påskedag - og dermed til oss. Han er godtgjort å være Guds veldige sønn ved oppstandelsen fra de døde. (Rom 1.4)

Og så gir Gud oss det nye livet sammen med Jesus!

Guds ord taler om førstegrøden. Det er Jesus det er tale om. Det følger noe etter førstegrøden. Det er alle vi som lever og dør i troen på Vår Herre Jesus Kristus. Det er dette som gir fremtid og håp for oss alle uansett hvordan det er fatt med oss. Det eneste det spørres etter er vårt forhold til Jesus, seierherren. Jeg er glad for å kunne vitne om dette i dag.

I og med Jesu Kristi oppstandelse fra de døde stråler det lys over livet og døden. Det stråler lys over våre liv og vår død. Derfor synger vi med triumf:

            Evig skal døden være

            Kristus underlagt!

Jesus er livets høvding. Han går foran oss som seierherren inn i fremtiden.

Men Jesu oppstandelse rommer også langt videre perspektiver.  Den varsler at alt det skapte som nå knuges under trelldom i denne verden også en dag skal settes i frihet. En dag skal alle ting bli nye.

Kjære menighet! Midt i denne verden der vi lever våre liv underveis til døden, er det en tom grav. I den graven lå Jesus, men døden maktet ikke å holde ham fast.

Hører dere det? Dette er jo det utrolige, det umulige. Men det har skjedd!

Døden måtte slippe grepet. Liksvøpet ble liggende tilbake i graven, forteller Johannes i sitt evangelium. Den døde hadde forlatt gravens mørke. Han er i de levendes land.

LIVET HAR FÅTT NYTT FOTFESTE MIDT I VÅR VERDEN, HER HOS OSS.

Vi er ikke lenger dødskandidater, men livskandidater, alt på grunn av Jesus som har seiret. Det evige liv er innen rekkevidde for alle mennesker.

Påskemorgen lar oss se Kristi egentlige gjerning, og evangeliet viser oss at Hans lidelse er mer enn en menneskelig lidelse.

Det var Gud selv som bar vår skyld og straff for å fri oss fra døden. Derfor synger vi:

            Trøsten står som klippen fast

            at hans død og blod skal gjelde.

Men påske er også ordre om å gå. Engelen oppfordret kvinnene ved graven og sa:

" Skynd dere avsted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham."

Ingen skal bli ved en grav. Det er intet blivende sted. Troen og gleden må ikke kapsles inn. Den må bæres videre. Vår vei er ut for å møte nye mennesker så de kan forvandles til livskandidater. Vi som har del i håpet har som oppdrag å dele budskapet om håp med stadig nye mennesker. Da skjer forvandlingen til liv ved troen på Jesus. Livets Herre gjør dette under.

Så skal vi ikke stanse ved graven, men vi skal videre sammen med Mesteren. For påske betyr at den oppstandne Kristus går sammen med sin menighet.

Den levende Kristus er i arbeid i denne verden, og fordi han er her, kan han møte oss. Fordi han har tynt livet av synd og død og Satans makt, har han forlatelse og liv og himmelriket å gi som gave.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd

som var, er og blir en sann Gud fra Evighet og til Evighet! Amen

Til toppen