|
3.s e pinse |
2006 |
|
|
Luk 19,1-10
|
f. Johannes Athanasios Solberg | |
|
Sakkeus arbeidet i skattetaten. Det er kanskje ikke så populært å arbeide i den norske skatteetaten, men den romerske skatteetaten var nok ennå verre. Skattekontorene i Jeriko, der Sakkeus var overtoller sto for over en tredjedel av all skatteinkrevning i Palestina. I tillegg til å kreve inn penger for okkupasjonsmakten så tok også Sakkeus mye til sine egne lommer, og hans omdømme kan kanskje best sammenlignes med en narkolanger, en som slår seg opp på andres ulykke og tjener seg rik på utpressing.
Vi har lett for å lese historien om Sakkeus som en historie om Synderen som gjør helomvending og kommer til tro på Jesus. Dermed blir det historien om alle andre og ikke oss selv. Vi har en lei tendens til å synes at alle andres synder lukter så mye verre enn våre egne: Historien sier noe veldig viktig om hva kristenliv er for noe.
1. Problemerkjennelse. Sakkeus har de samme problemene som vi har. Han er kortvokst: Han når ikke opp – vi når ikke opp. Vi klarer ikke se Jesus tydelig. Vi hører kanskje jubelen når han går forbi, men vi kommer ikke nær ham, vi får ikke samvær med ham. Vår åndelige tilkortkommenhet vitner også bibelen om; Jes, 59,2 : Det er deres misgjerninger som skiller dere fra Gud.” Vi er mange ganger korte på sann åndelighet, men høye på synd. Kanskje ikke like åpenbare synder som Sakkeus hadde, kanskje ikke like grove heller, men svakhet som hindrer oss i å utvikle oss som kristne og se Jesus bedre. Denne erkjennelsen av vår egen svakhet er premisset for erkjennelsen av at vi trenger Jesus. 2. Problemløsning. Sakkeus slår seg ikke til ro med sine problemer. Han har forstått at pengene ikke kan hjelpe han med de virkelige problemer i livet. Han kunne ikke kjøpe seg fred med Gud og sine medmennesker eller med sin egen samvittighet. Sakkeus har tro på at bare han får se Jesus så vil han få hjelp: Derfor løper han fra mengden og klatrer opp i et morbærtre. Morbærtre vokser gjerne horisontalt ut over bratte bakker, over stier og veier; vi kan se for oss hvordan Sakkeus i sin rikmannskappe bakser seg utover i morbærtreet. Kanskje falt han et par ganger. Kanskje rev han i stykker klærne sine; Sakkeus gjør alt for å komme nær Jesus og få et glimt av han. Hva med deg? Er du villig til å løpe fra mengden for å se Jesus? Er du villig til å gjøre ting som er tåpelig og upassende i andres øyne for å komme nær ham? For eksempel det at vi prioriterer Jesus foran egen anseelse og status: Tør vi bekjenne troen på Jesus alle steder? Prioriterer vi å møte ham i kirken, der han er å finne, eller vil vi heller gjøre andre ting? Holder vi fast på kristen etikk og moral i spørsmål der folkemeningen og mengden går en annen vei? 3. Glede og frelse. Det kan være vanskelig å løpe fra mengden for å møte Jesus. Men selv om Sakkeus sikkert ble utledd og snakket stygt om gav møte med Jesus han en glede større enn han kunne drømme om. Jesus søker dem som satser på Ham, og han sier til Sakkeus: Sakkeus! Skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg!” Jesus kalte han med hans eget navn, et navn som for øvrig betyr ”Ren og rettferdig” på Hebraisk. Jesus kalte han til å være det han var; Slik kaller han også deg og meg til å være den vi er – sanne mennesker. Jesu utsagn rommer i seg hvordan man blir kristen, og hva som skjer når man er kristen: Først sier han ”Skynd deg ned!” Dette viser at det alltid er hastverk med å omvende seg. Det er fint å ha roen, men den roen får man ikke før man er på frelsens vei: Man kan ikke vente til i morgen med å søke Jesus: 2. Kor, 6,2 sier: Nå er Guds nådes tid, nå er det frelsens dag! Det å utsette sin omvendelse til det passer meg best, er en dårlig ide. Jesus må man følge når han kaller oss. Ellers kan han ha gått forbi. Det neste Jesus sier er ”Jeg vil ta inn i ditt hus i dag!” Jesus kom for å frelse syndere fra deres synd. Derfor tar han inn hos dem, når de søker ham. Han vil gjøre oss til sin bolig, han vil at vi skal rydde plass for han, slik at han ikke bare blir vår gjest, men bor hos oss permanent. I brevet til efeserne sier Paulus nettopp dette ”Gjennom Jesus er dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden” (Ef 2,22). Så står det opp til oss å gjøre boligen levelig for Jesus, ved å kaste ut søppel og smuss og all urenhet vi måtte ha pådratt oss. Dette gjør Sakkeus, han bekjenner sin synd og gjør bot ”Herre, halvdelen av det jeg eier vil jeg gi til de fattige, og har jeg presset penger av noen skal de få dobbelt igjen.”(v. 8) . Sakkeus trodde med hjerte at Jesus ville hjelpe han, og med sin munn bekjente han sin synd. Så ble han frelst. (jf Rom. 10,10)
Sakkeus lærer oss altså at den som vil møte Jesus å få han som gjest hos seg selv, må erkjenne sine svakheter og utilstrekkelighet så man søker Ham, og løpe til Ham og ha tillit til at han kan hjelpe i alle ting, og ikke minst alltid å leve i gleden av å være på frelsens vei.
Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden,
|
||