Til prekener

 

 ASKEONSDAG

Matt 6;16-18

F. Roald Nikolai Flemestad

 

 

KORSMERKET

 

 

”Når dere faster”, hørte vi i dagens evangelium Jesus undervise disiplene, skal det ikke skje for å bli sett av andre mennesker, for å bli sett av Gud. Denne forklaring reiser kanskje et nytt spørsmål: Hvorfor skal vi overhodet faste for Gud?

 

Fastens mening

 

La oss lære fastens mening av Jesus.

 

Noen kapitler før dagens evangelietekst leser vi hos Matteus at Jesus innledet sin offentlige gjerning med å faste i førte dager og netter i ørkenen.

 

Da sulten var som verst, kom Fristeren til ham og sa: ”Er du Guds Sønn, så si at disse stenene skal bli til brød.” Da svarte Jesus: ”Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.” (Matt 4:3f) Jesus beseiret altså Djevelen ved å faste; fasten lærte ham å se hans avhengighet av Gud.

 

Det er den samme innsikt vi skal oppøve i vår fastepraksis. Når vi faster, lærer vi å hungre efter Gud. Sulten skal frigjøre oss fra maten, tingene og verden, frigjøre oss fra oss selv. Vi lærer å se vår avhengighet av Gud og motta livet fra Guds hånd.

 

Et askekors på pannen

 

Greit nok vil du kanskje svare, men hvorfor ydmykelsen ved askepåtegningen på pannen og prestens like anstøtelige ord: ”Kom ihu menneske at du er støv og til støv skal du vende tilbake. Vend om og tro på evangeliet.” 

 

Tegnhandlingen skal kalle oss til ansvar ved å innby til fornyet selvinnsikt. Når alt kommer til alt, er livets mål for de fleste av oss et uheroisk ønske om å leve bekvemt. Kort sagt: I alt for mange av situasjonene langs livsveien bruker du og jeg kreftene til å sikre oss. Vi rømmer fra forpliktelsene ved å skjule oss bak hverdagens mange trivialiteter. Selvopptattheten gjør meg ikke bare blind for livets viktige ting, men truer til sist å frata meg  kjærlighetens mange gave. 

 

Med korstegnet på min panne kalles jeg derimot tilbake til meg selv på en annen,  selvransakende måte. Seremonien illustrerer dramatisk Jesu ord til disiplene: ”Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?” (Matt 16:26)

 

Vi som med sentimental idyll og billig underholdning gjerne hengir oss til virkelighetsflukt, innbys på Askeonsdag til å tenke gjennom hvem vi er og hvem vi vil være. Det er et annet regnskap enn egoismens og innsikten som vinnes, skaper nye prioriteringer.

 

Lær oss å telle våre dager

 

Den åpenbare sannheten om mennesket er at våre liv kun består av noen flyktige leveår. I salmistens bønn til Gud oppfordres vi til å telle våre dager:


   ”Du river menneskene bort,

    de er som en søvn.
    om morgenen er de som det groende gress:
    Om morgenen gror det og blomstrer,
    om kvelden er det vissent og tørt.” (Sal 90:5)

 

At menneskelivet visner hen, er den  upyntede sannhet ikke bare deg og meg, men virkeligheten er den samme måte også for dem iblant oss som  et øyeblikk tilsynelatende vant  hele verdens oppmerksomhet. Snart går det nye mennesker i de gatene vi er vant til; snart bor det andre i de hjem vi regner som vår egne. De husker oss ikke, eftersom de aldri har kjent oss. Om likevel noen få av våre nærmeste kanskje skulle minnes oss en liten stund, så forsvinner også de

 

Vend om og tro på evangeliet

 

I ordene til oss om av at vi er støv, innbys vi her og nå  til å ta ansvar for våre liv, slik at vårt egentlige jeg – vår sjel - ikke går tapt i denne verdens støy og ting. Ordene - ”Vend om og tro på evangeliet” –  skal kalle oss til å leve av Ordet fra Guds munn – Kristus, han som er evangeliet.

 

Budskapet om Guds kjærlighet til verden i hans enbårne Sønn, forteller oss at menneskene er Guds glede. Gud elsker hver eneste av oss. Han har skapt oss og hans kjærlighet – ikke tingene i skaperverket -  er tilværelsens midtpunkt.

Så kan vi fylle våre liv med  noe annet enn brød og sirkus. Ved å motta livet fra  Jesus kan vi frimodig miste oss selv i Guds kjærlighet for å slik å finne vårt livs mål i Jesu kors. Merket med korset er vi lovet livet i herligheten hos Gud.

 

Gloria Patri

Til toppen