|
ALLE SJELERS DAG |
2. nov 2003 |
|
|
Alle Sjelers Dag Joh 10,27-30
I dag når vi feirer Alle Sjelers dag – og i særlig grad minnes våre kjære avdøde, kjente og ukjente – er det denne setningen som skal ha all oppmerksomhet: Ingen kan rive noen ut av min Fars hånd! Og det er ikke hvem som helst som sier det. Det er Han som også sier: Jeg og Faderen er ett. Når Han taler, taler Faderen selv. Når Han bærer, bærer Faderen selv. Ingen kan rive noen ut av min Fars hånd Han som sier dette vet selv hva det betyr. Midt i døden overgir han seg selv i Faderens hender. ”Far, i dine hender overgir jeg min ånd!” Så skal vi holde sammen disse to ordene i dag, fordi de hører sammen og gir hverandre gjensidig troverdighet. Jesus sier om Faderen: Ingen kan rive noen ut av min Fars hånd. Og Jesus sier til Faderen: I dine hender overgir jeg min ånd! For oss handler det om overgivelse. Først og fremst av oss selv. For bare slik kan vi eie håpet. Ved at vi i møte med Jesus overgir våre liv til ham. Å tro på Jesus har mange sider. Det involverer alle sider ved vår personlighet, intellekt og følelsesliv. Men dypest sett handler det om overgivelse. Av alt vårt eget. Fordi vi har lært ham å kjenne og har lært å stole på ham. Derfor møter han oss i dag og sier (og i tankene mine forestiller jeg meg at han sier det med armene sine rakt ut mot oss fra korset): Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile! Å komme til Jesus med sitt liv er å komme til Faderen. For Jesus og Faderen er ett. Og Jesus sier: Ingen kan rive noen ut av min Fars hånd! Det er dette som også er kjernen i all kristen bønn. Det er ikke for ingen ting at Kirken fra første stund av ba slik i aftenbønnen: I dine hender Herre Gud overgir jeg min ånd! Jesu aftenbønn på korset ble alle troendes bønn i møte med natten, mørket og døden. I dine hender overgir jeg min ånd. For Jesus var det hans livs referent, fra begynnelsen til slutt. For oss er det en lekse å lære – hard, men nødvendig. For vårt livsreferent er det motsatte, alt fra fødselen av: I mine hender. I motsetning til Jesus griper jeg livet som et rov og tviholder på det inntil døden røver det fra meg. Men Jesus så det ikke som et rov å være Gud lik, men han gav avkall på det og var lydig inntil døden. Derfor fikk han også livet i gave – ikke bare for seg selv, men for alle som tror på ham. Så blir det vår øvelse gjennom hele livet å be denne bønnen sammen med ham, så han får omvende oss: Far, i dine hender. For den som mister sitt liv, skal finne det. Den som dør før han dør, dør ikke når han dør. Den som gjennom bønnens skole har lært å legge sitt liv i Faderens hender, kan legge seg trygt til hvile midt i mot natten, midt i døden, slik salmedikteren skriver: Med deg vil jeg til hvile gå, jeg er i dine hender, du vil min vekter, akte på min sjel til natten ender. Jeg frykter ingen nød, ei Satan eller død. Når jeg med deg til hvile går, med glede jeg igjen oppstår! Ingen kan rive noen ut av min Fars hånd! Så er også de avdøde i Faderens hånd. For Jesus sier: ”Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og som tror på meg, skal aldri i evighet død.” Og apostelen svarer på vegne av alle de troende til alle tider og på alle steder: ”Om vi lever eller dør, hører vi Herren til!” På Alle Sjelers dag tar vi dette på alvor. De som er døde i troen på Jesus har ikke gått bort. De har gått hjem. De rettferdige sjeler hviler i Guds hånd. Vi kan trygt overgi dem til Faderen, for ingen kan rive noen ut av min Fars hånd, sier Jesus. Så kan vi våge å slippe taket i dem. Det vil si, ved å overgi de døde til Faderen, øver vi oss i, får vi hjelp til, å slippe taket. Bryte de jordiske båndene. Legge vekk de vonde tankene, det som gjør sorgen tyngre å bære enn nødvendig. Vi overgir våre døde til Jesus. Vi overgir dem i Gud Faders hånd. Det betyr også at vi overgir dem til hans nåde. Derfor ber vi for de døde – for deres frelse ligger oss på hjertet: Kom i hu alle som er døde i Kristi fred og hvis tro du alene kjenner; skjenk dem en bolig i lyset og gi dem evig glede! Å be for de avdøde er ikke å ta saken i egne hender. Det er tvert imot å legge saken i Hans hender som ser alt, som kjenner alt og alle. Vi har ingen autoritet til å ta ansvaret fra dem, ansvaret for sitt eget liv. Vi tror ikke at vi med vår bønn kan omgjøre det valg som den enkelte tok i møte med Jesus. Men vi kan heller ikke omgjøre Guds løfter og gjøre Guds nåde mindre enn den er. Derfor overgir vi våre døde til hans nåde og stoler på hans løfte: Ingen kan rive noen ut av min Fars hånd. Det er et løfte som gjelder dem som er gått foran – og det er et løfte til deg og meg.
|
||