Til prekener

Fader Tom Hængsle: Preken i St. Johannes menighet, Den nordisk katolske kirke, langfredag 2003.  Tekst: Lukas 22,39 – 23,46

TRE KORS PÅ GOLGATA

Det var reist tre kors på Golgata.  Hvert av dem taler sitt spesielle budskap til oss.  Vi skal stanse litt ved hvert av dem, men mest ved det midterste.

Han som døde i synden

På et av de tre korsene hang en som døde i synden.  Han var en forbryter som hadde blitt idømt dødsstraff.  Alt håp var ute.  Han var dødsens.  Han hang på korset og måtte svi for sine gjerningers skyld.

Det verste med ham var allikevel ikke at han døde som en forbryter i rettsstatens øyne.  Det verste var at han døde i synden. Jesus sier i Luk 12, 4 - 5 Jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som slår legemet i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. 5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som først kan slå i hjel og så har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!

Å være skyldig for Gud er mye alvorligere enn å bli kjent skyldig for hvilken som helst menneskelig domstol.  Gud er ikke den som ser igjennom fingrene med synden.  Hans vilje er rettet mot et spesielt mål for frelseshistorien.  Derfor reagerer han mot alt som vil hindre ham i å skape livsfellesskap mellom seg og sine tilbedere.  Gjorde han ikke det, kunne det ikke bli noe av hans frelsesskapende kjærlighet heller.

Allikevel er vreden noe forbigående, godhet og kjærlighet er det egentlig blivende.  Sal 30, 6 Et øyeblikk varer hans vrede, hans nåde varer livet ut.   Men Gud er slik at han kan og må vredes over ethvert ugudelig og umoralsk forhold.  Guds vilje er ikke noe som menneskene ansvarsfritt kan følge eller ikke følge ettersom den behager dem.  Nei, vi har med en Gud å gjøre som har en hjertesak og et urokkelig mål for sin vilje.

Gud aksepterer ikke det onde.  Men hvorfor uskadeliggjør han det da ikke?  Når vi forlanger det, tenker vi oss alltid at det er de andre som blir uskadeliggjort.  Vi spør ikke: Hvorfor tillater Gud meg å fare fram som jeg gjør?  Hvis Gud virkelig skulle knuse det onde, måtte han jo knuse alle mennesker – også oss.

Gud aksepterer ikke det onde, men hans dilemma er: hvordan ødelegge det onde uten å ødelegge menneskene?  Det finnes ingen annen måte enn at Gud selv må lide, bære, finne seg i det ondes makt og syndens følger.

Han som døde for synden

Dette taler det midterste korset på Golgata om.  Der hang det en som ikke døde i synden, men for synden.  Jesus led en stedfortredende strafflidelse.  Han tok vår synd på seg og led den død som vi var skyldige til på grunn av våre synder.  Dypest sett er det et paradoks.  Men likevel er det grunnleggende for hele den kristne tro at vår frelse beror på noe vi får utenfra, fra en annen – uten at vi har fortjent det eller er ansvarlige for det.

Rom 5, 18 - 19 Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. 19 Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet.

2 Kor 5, 21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

Jes 53, 6 Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.

1 Pet 2, 24 Han bar våre synder på sitt legeme opp på korstreet, så vi skulle dø bort fra synden og leve for rettferdigheten. Ved hans sår har dere fått legedom.

Røveren på korset hadde rett når han sa om Jesus: Luk 23, 41 For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.

Men på Golgata handlet Gud som om Jesus var den eneste synder i verden.  Han la all synd og skyld på ham.  Dette er Guds kjærlighet.  Rom 5, 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.

1 Joh 4, 9 - 10 Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. 10 Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.  Dette er stedfortredelsens hemmelighet.  2 Kor 5, 14 Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde.

Av fri vilje underkastet Jesus seg.  Ja, han valgte denne lidelse og død.  Hans kjærlighet brant til og med for hans bødler.  Luk 23, 34 Jesus sa: "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.

Han som døde fra synden

På det midterste korset henger altså Han som døde for synden.  Og fordi han er død for synden, skal vi slippe å dø i synden.  Vi får i stedet muligheten til å dø fra synden.  Det tredje korset på Golgata taler om dette.  Han som hang der fikk høre: Luk 23, 43 "Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis."

Det hadde han ikke fortjent.  Han innrømmet det selv: Luk 23, 41 For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men denne røveren fikk også noe han ikke hadde fortjent.  Paulus skriver at Rom 4, 4 - 5 Den som gjør et arbeid, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5 Annerledes er det med den som ikke har gjerninger, men som tror på ham som erklærer den ugudelige rettferdig. Han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror.

Du og jeg trenger samme benådning som denne røver.  La oss derfor bekjenne våre synder og ikke legge skjul på noe av det som samvittigheten anklager oss for.  Og la oss ta vår tilflukt til Jesus og ta til hjerte det budskap at Guds Lam bærer bort alle våre synder.  Da blir vi tatt til nåde hos Gud.

Vi kommer nok til å måtte dø en fysisk død.  Men Jesu soningsdød har tatt bort straffen i vår fysiske død.  Når vi stoler på Jesus, kan vi få lov til å dø bort fra synden og være hos ham som har frelst oss.

Men Jesu frelsesverk blir til ingen nytte for oss dersom vi ikke tar imot det.  Gud står med utstrakte hender for å ta imot oss.  For Jesu skyld er han en nådig Gud.  Men fred med Gud får bare den som tar imot den forsoning som er skjedd i Kristus i og med soningen i hans død.

Tre kors på Golgata.  Jesu kors i midten.  Også i dag setter Jesu kors et skille mellom menneskene.  På den ene side de som avviser hans offer og forblir i synden og dør i synden.  På den annen side de som klamrer seg til Ham som døde for synden.  De lever som tilgitte syndere og skal derfor dø fra synden. 

Lovet være Jesu dyre frelsernavn til evig tid.  Halleluja.  Amen.