Til prekener

 Trinitatis

St. Johannes Døperen 2006

Matt 28,16-20

“Men de elleve disipler drog til Galilea, til fjellet hvor Jesus hadde satt dem stevne.

Og da de fikk se ham, falt de ned og tilbad ham. Men noen tvilte.

Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord!

Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn,

og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!”

Trefoldighetssøndagen danner avslutningen på kirkens festhalvår og er begynnelsen på arbeids og veksttiden i Guds rike. På denne dagen ser vi klarere hvem Herren er og hvem vi selv er. Vi forstår ikke så mye av Herrens personlighet, men det aner oss at Han er annerledes og uendelig rik på kraft og nåde, forståelse og godhet.

Og vi forstår at han kaller vanlige menneske til medarbeidere i sin kirke.

I en menighet er det mange oppgaver. Det er en god følelse å ha krefter til de oppgaver vi skal løse. Av og til erfarer vi det. Men vi har også erfart smerten ved å mangle krefter. Enkelte ganger makter vi ikke det vi gjerne ønsker å gjøre og det som forventes av oss. Selv om vi tar i bruk alle våre krefter, stanser det opp for oss. Vi har begrensede krefter.

            Men det er en som har krefter nok. Det er Jesus Kristus. Det er han som står frem med sin proklamasjon i evangeliet i dag. Sterkt og triumferende sier han til sine elleve apostler:

            ”Meg er gitt all makt i himmel og på jord.” -

og så gir han dem en grensesprengende befaling og sier: “Gå derfor ut.”

I Bibelselskapets nye oversettelse av 2005 står det slik: ”Jeg har fått all makt i himmel og på jord.”

Disse sterke ord var talt til en håndfull svake, nedslåtte og oppgitte mennesker - og så dette overveldende oppdrag:    ”Gjør alle folkeslag til disipler.”

            Jesus taler som en konge som har vunnet seier. Nå sender han sine medarbeidere ut for å forkynne/proklamere seieren for alle. Ordren er klar:

            “Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler.”

* Seieren er allerede hans. Den vant han på Golgata.

* Makten er allerede hans, den har fått av sin Far.

* Arbeidsutrustningen til medarbeiderne har han stilt til disposisjon, Løftet om Den Hellige Ånd er oppfylt. Nå er det bare å sette i gang.

At Jesus har all makt i himmelen kan vi kanskje forstå. Det ligger også utenfor det område vi kan kontrollere, men her på jorden? Her synes det som om andre har makten. Vi trenger ikke gå utenfor vår egen stuedør for å registrere det.

Nei, hele verden ligger i den Ondes makt, og mennesker kjemper for å bestyrke sin makt over andre - med vold og våpen.

            Sett med verdens øyne ser det derfor ikke ut til å stemme dette at Jesus har all makt. Det ser heller ut til at makten er fordelt mellom stormakter og statssjefer, eller at det er våpnene som teller. Eller det er rå makt og vold som seirer. Andre setter sin lit til pengenes makt eller til streikevåpenet.

Og på det personlige plan kjemper mange i fortvilelse mot negative krefter i eget sinn, eller de kjemper mot menneskefrykt, penger, sex eller alkohol. Vi kunne fortsette å nevne mange eksempler på de forskjellige sterke kreftene som er i virksomhet.

Det skal vise seg hvem som har all makt, han som uttaler ordene i Matt 28, eller noen av de andre som setter frem krav.

            I evangeliene ser vi at Jesu makt er annerledes enn jordisk makt og styrke. Han har den makt vi kan kalle kjærlighetens makt, og vi kan tilføye: nådens og sannhetens makt.

Om han ville, kunne han vinne en endelig seier nå med en gang, ved hjelp av den makt han har mottatt fra sin Far, men han vil at det enkelte menneske skal gi seg selv til ham - frivillig og uten tvang. Derfor velger han kjærlighetens makt.

Jesus har makt til å frigjøre det enkelte menneske fra det som binder, hva det enn er.

Han kan løse alle bånd til syndige vaner.

Han kan sprenge alle lenker til mennesker, steder eller ting.

Han har makt til det fordi han har seiret over denne verdens fyrste.

Paulus skriver om Jesu seier i Kol 2.15:

            “Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da         han triumferte over dem på korset.”

Derfor gjelder Jesu ord: “Den Sønnen får gjort fri, han er virkelig fri.”

Jesus har denne makt fordi han led og døde for alle og beseiret djevel og død.

Den han frigjør, gir han nye krefter slik at livet blir nytt og seierrikt. Ved å gi seg inn under Jesu kjærlighets makt, blir livet det var tenkt til:

Et liv i frihet, glede og seier.

Jesu makt er virksom i verden i dag dr ordets forkynnes og sakramentene forvaltes. Det gir håp midt i motgang og lidelse.

Jesu makt kjenner ingen begrensninger og hans kjærlighet omfaller alle mennesker.

Uttrykket “alle folkeslag” kan bare den bruke som har vunnet dem alle. Han kjenner ingen grenser.

Vi derimot trekker grenser mellom mennesker, mellom raser og farger, fattige og rike.

Det er bare en grense for Jesu makt og den trekker vi selv opp. Når Guds Ånd kaller oss er det mulig å svare nei. Derfor finnes det både et innenfor og et utenfor.

Gud har allerede sagt ja til oss. Det gjorde han da han sendte sin Sønn til verden. Han gjorde det da vi ble båret til dåpen i Faderens og Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Den dagen ble vi inkludert i hans allmakt, hans frelsende kjærlighets makt.

Den dagen ble vi innlemmet i hans disippelflokk.

Å være disippel betyr ganske enkelt å være en kristen. Det er å leve livet sammen med Jesus ved troen, i lydighet mot Han ord, i hellighet slik Han er hellig.

Alt dette betyr at du er ført inn i fellesskapet med den treenige Gud gjennom den eneste dør som fører inn, nemlig dåpen. Det er Guds gjerning med deg som gjør deg til det du er, et Guds barn, en kristen.

Dette minner Herren om gjennom Paulus brev til Tit 3:5f

Og han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig; han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd, som han så rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser.

En annen måte å beskrive hva en kristen er er å si at en kristen er en som lever i total avhengighet av Jesus Kristus. - som en gren er avhengig av treet den er podet inn i.

* Du er døpt til Kristi død. Det gamle er forbi, det nye er blitt til. I Romerbrevet skriver Paulus at synden ikke lenger har noe krav på deg. Og “ derfor skal du regne deg som død for synden, men levende for Gud ved Jesus Kristus.”

* Du er døpt til liv - til å leve Kristuslivet i verden. - som et vitnesbyrd om ham som har all makt i himmel og på jord.

* Du er døpt til tjeneste. Ordet fra Herren: “Gå derfor ut!” gjelder deg. Jesu verdensvide gjerning er lagt på den enkelte av oss. Den begynner hjemme, der du bor, men strekker seg ut like til jordens ender.

Ordet DERFOR er av avgjørende betydning og peker tilbake på Jesu allmakt. Den er årsak, drivkraft, inspirasjonskilde. Jesus ber oss se på hans allmakt. Han ber oss ikke se på oppgavens umuligheter eller vår sviktende tro og kraft. Legg merke til at også blant de elleve var det noen som tvilte.

Kjære venner: Der vi i vår svakhet går, der går hans styrke.

La meg fortelle fra mitt eget liv. Jeg vokste opp i et misjonshjem. Hver eneste måned var det minst to møter for misjonen i mitt barndomshjem. Tidlig ble jeg glad i misjonen og jeg begynte å be for misjonærene. Et ord fra Lukas 10 talte til meg.

Jesus sier: ”Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens Herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.”

Dette ble en daglig bønn inntil jeg leste videre. Det står nemlig: Gå avsted.

Da forsto jeg at ordet gjaldt meg personlig og jeg måtte si Ja til kallet. Senere, etter endt utdannelse ved Diakonhjemmet, ble det syv år i aktiv misjonærtjeneste i Korea.

Slik er det: Kallet og oppdraget gjelder hver eneste kristen. Ingen er unntatt. Ikke alle skal reise ut til andre land, men alle har ansvar for å bringe evangeliet videre.

Ordet DERFOR peker på Jesus.

Alle folkeslag skal nåes med evangeliet. Merk: Det står virkelig “alle folkeslag” Jesus som har syn for hver enkelt menneskesjel, har også syn for nasjonene.

Det nye liv må nå ut til alle.

Hvert eneste folk må få innbydelsen brakt ut til seg. Vi har grunn til å takke fordi apostlene var lydige mot kallet og oppdraget og gikk!.

Hver ny disippel skal gjøre nye disipler - i hans kraft og med hans velsignelse. Vi må arbeide så lenge det er dag.

Jesu makt gjelder alle dager. Slik sier han det:

            “Se, jeg er med dere alle dager inntil verden ende.”

Ingen dag er unntatt. Av og til kan vi nok kjenne på ensomheten, men det er bare våre følelser. Ingen dag er unntatt. Hans løfte gjelder både de lyse og lette dagene og de mørke og tunge.

Det er ikke en avskjed Jesus tar. Det er tvert om en ny nærhet og et nytt fellesskap han skaper.

Det er en nærhet og et fellesskap som ikke bygger på det vi kan se, men på det hjertet tror.

Derfor gjelder det alle dager

Alle dager mellom dåpen og døden - der vi er - der gjelder hans løfte om den nye nærheten. Hit kommer han med sine nådemidler: Ordet, dåpen, skriftemålet og nattverden.

Alle dager, også den siste dagen i våre liv er han nær. er han med.

Den siste dagen vil vise seg å bli den første – i et evig samvær med Herren.

Derfor har vi det beste i vente.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd

som var, er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen

Til toppen